av Håkon Grymyr
1956
Vestre Gran Vel ble stiftet i mai 1956 og det første styret besto av formann Iver Kjekshus, kasserer Magnhild Grymyr, styremedlemmene Rolf Hansen, Anders O. Blekkerud og Harald Moskaug. Vararepresentanter var Ivar Støen og Nils Sørlie.
En viktig sak på stiftelsesmøtet var å få sendt brev til Vegvesenet med oppfordring om å stoppe grusuttaket mellom kirken og idrettsplassen. Men – som vi vet – til ingen nytte. Videre framkom et ønske om å få lagt fast dekke på vegen gjennom sentrum ved Grymyr.
På side 3 og 4 i protokollen kommer foreningens grunnlov, bestående av sju paragrafer. §1: Foreningens formål er å fremme foretakende av allmen interesse for stedet. §2: Adgang til å bli medlem har beboere ved og omkring Grymyr, som har fylt 18 år.
1960
Så er ikke mer skrevet før et styremøte i 1960. Her er en henstilling til Vegvesenet om å legge fast vegdekke mellom Fjordvang og Stadum og mellom kirken og opp til Klæstadmølla, videre et håp om å få en felles søppelplass på nordsiden av kirken.
Styremøte 18. november 1960: Her behandlet de saken om å få satt opp et juletre ved Grymyr, og det er vel ingen sak som fyller så mange sider i protokollen gjennom årene. Det gjelder ned til minste detalj, som innholdet i godteposene som de skulle kjøpe inn til ungene.
Søppelplass: Det var ikke bare den rett nord for kirken men også en i grustaket til Anders Skaarud, likeså det nedlagte grustaket på Nordre Grymyr. Nå ble vel ingen av dem en realitet.
1961
Årsmøte 13. mars 1961 var det første som har fått plass i protokollen siden stiftelsen i 1956. Da var Karsten Sørum formann, Martin Gravdal nestformann, Magnhild Grymyr kasserer, Harald Moskaug sekretær og Ivar Støen styremedlem. Referatet forteller at de hadde 242 kroner og 85 øre i kassa. Da vedtok årsmøtet at de skulle skifte navn til Grymyr Vel (13 mot 3 stemmer). Men på styremøte den 3. oktober hadde de skiftet mening, og igjen ble de hetende Vestre Gran Vel.
«Når dere får vel nedi hos dere så kommer dere til å føle dere uvel». Ja, det sa tidligere lensmann Sigurd Berge en av de mange gangene han var innom Støa-verkstedet med bilen sin. Han hadde nok ikke det beste samarbeidet med vellet hjemme i Vassenden.
1962 og 1963
Årsmøtet 18 juli 1962 hadde så lav deltakelse at det bare fikk status som medlemsmøte (seks personer tilstede). Årsmøtet året etter (15. mai 1963) valgte Karsten Sørum til formann, i styret ellers satt Martin Gravdal, Alf Sørlie, Magnhild Grymyr og Harald Moskaug. Årsmøtet i 1963 behandlet igjen fast vegdekke og vegbelysning. Saken om søppelplass var ikke i orden. Når det gjaldt lys, henvendte de seg til Televerket på Gjøvik om å få overta stolper de skulle bytte ut.
1964
Årsmøte den 6. mai 1964. Formann: Iver Kjekshus. Her nevner vi bare formannen da det blir mange gjengangere. Men skulle vi finne på å lage en fyldigere historikk, så må også de øvrige nevnes.
1966 og 1967
Årsmøte den 2. mai 1966. Formann: Ole Blilie. Ble gjenvalgt i 1967. På siste styremøte ble det bestemt å kjøpe inn 200 poser til julegrantenninga og posen skulle inneholde 1 eple, 2 stk. sjokolader á 25 øre og 1 stk. 20-øres Fox karamell.
1968, 1969 og 1970
Årsmøte 16. november 1968. Formann: Nils Sørlie.
Mye tyder på at det var dårlig frammøte den 29. november 1969. Da fikk møtet status som styremøte og ikke årsmøte. Men en sak ble foretatt, nemlig valg, og Nils Sørlie fortsatte som formann, nestformann var Karsten Sørum og kasserer var Gudbjørn Blekkerud.
Det var dårlig frammøte også året etter (14. november 1970). De som ble valgt året før, de fortsatte.
1971 og 1972
Nils Sørlie fortsatte som formann i 1971 og Halvard Velsand ble valgt i 1972.
Badeplass hadde vært nevnt før, men nå begynte ting å skje. De sendte en henvendelse til Ragnar Klæstad om tomt til en badeplass. Nevnte Klæstad eide hele strandlinja fra Elvetangen i nord til Skutelandet i sør. Dette var noe han hadde arvet etter sin far på Klæstad. Folk som kjørte tømmer ned til fjorden, tømmer som skulle fraktes med Oscar II for eksempel, de måtte betale avgift til ham for å få legge tømmeret i strandsonen. Den første søknaden om badeplass ble sendt 4. juli 1967.
Gatebelysning. På årsmøtet den 4. desember 1971 ble det vedtatt å sette i gang til våren.
Omlegging av Riksveg 35 (foreslått lagt i ny trasé). Kommunal kloakk ble også drøftet. Sistnevnte ble gjennomført, men omleggingen av vegen ble det ikke noe av. Men en annen veg ble planlagt av vellet.
Trodde det var aprilspøk, men det er skrevet i protokollen fra årsmøtet den 11. november 1972: En ny veg, som skulle «skåne» bebyggelsen på Grymyr ved å legge vegen utenom sentrum. Vegen skulle starte 100 meter nord for Fjordvang, videre på vestsiden av idrettsplassen, gå i delet mellom eiendommene til Arve Lomsdalen og Håkon Grymyr, likeså over jordene til Midtre og Søndre Grymyr og med utspring nedenfor der Evangeliesenteret er i dag.
Herværende skribent (og grunneier) spurte forslagsstillerne om hvor mye dyrket jord som gikk fløyten ved dette prosjektet. Neida, det var fint lite, for vegen skulle gå i skigardsdelet. Dette er det nærmeste jeg har funnet av en aprilspøk i protokollen. Og det ble ingen ny vegtrasé.
På et styremøte den 6. desember 1972 ble igjen innholdet i godteposene bestemt. Innholdet skulle ikke overstige 2 kroner.
Gatelys, veg og søppelplass går igjen på de fleste møtene i tillegg til julegrana. To halve griser ble faktisk redningen økonomisk i flere år. De ble loddet ut og ga overskudd.
1975, 1976 og 1977
Årsmøte 1975: Bjørg Skaarud ble ny formann og man håpet å få satt opp stolper til gatelys fra Midtre Grymyr og sørover.
Ser ut til at 1976 ble uten en valgt formann, men i 1977 ble Kari Varpet Sørlie valgt. Hun fortsatte også i 1978.
Medlemskontingenten ble i 1976 satt til 20 kroner. Vellet og flere andre ble enige om å sende en protest til Miljøverndepartementet om grustaket nedover mot Elvetangen, der Vegvesenet var den største «forbryteren» – og Kai Linstad litt lenger ned.
Vellet protesterte også på festene på idrettsplassen og da først og fremst den høge musikken.
1977 var et bra år økonomisk med et overskudd på 8.530 kroner. Dette året takker de Vika-Viker Treskelag i avisa Hadeland for pengegave. Treskelaget ble nedlagt og lagets midler ble gitt som gave til vellet og ble øremerket gatelys fra Midtre Grymyr til Stadum.
1978 og 1979
Dårlig frammøte på årsmøtet. Det eneste positive var at de hadde fått 7 nye medlemmer.
I 1979 leser vi at vegbelysningen fra Midtre Grymyr og sørover til Stadum er fullført. Badeplass på Skutelandet lå fortsatt litt på etterskudd.
Det ble ryddet langs vegen på strekningene Elvetangen – Foss (senere Betel), Johnsrud – Sørumsdalen og Stadum – Vestheim skole etter henstilling fra Kulturkontoret.
1980 – 1985
Formann i 1979 og 1980 var Leif Blekkerud.
Formann i 1981 var Arne Melvin Velsand og i 1982 Arne Skaarud. Han fortsatte også i 1983.
Vellet hade god økonomi i 1982. Da hadde laget en kassabeholdning på 24.000 kroner.
Tomtefeltet har på dette tidspunktet ingen egen velforening og har bedt om å bli med i Vestre Gran Vel.
I 1983 tegnet vellet seg for andeler i A/L Fjordvang, 10 andeler i tallet. Formann Arne Skaarud og sekretær Ivar Grønvold ble vellets representanter i representantskapet.
Karsten Sørum ble valgt til formann i 1984. Fra dette året fikk vellet tilskudd fra Kulturkontoret for søppelplukking.
I 1985 fortsatte Karsten Sørum som formann. Man hadde planer om rasteplass i Sørumsdalen. Positivt, men det ble med planen. Man hadde problemer med gatelyset bort til Stadum. Oheshellinga og opp til Smedsrud lå etter skjema.
1986 og 1987
Jorunn Blekkerud ble vagt til formann i 1986 og i 1987. På årsmøtet ønsket formannen en stor forsamling velkommen. Det må ha vært en morsomhet, for til stede var de fra styret pluss en fra valgkomitéen. Møtet økte medlemskontingenten til 30 kroner.
Mange regninger dykket opp i forbindelse med gatelyset, bl.a en på 26.000 kroner. Problemet var at vellet bare hadde 6.000 kroner. De måtte søke om lån selv om E-verket året etter reduserte regningen til 12.700 kroner.
Medlemstallet var nå 92, kontingenten ble økt til 50 kroner. Økonomien var svak.
1988 og 1989
Ole Støen ble valgt til formann i 1988 og han ble gjenvalgt i 1989.
Kommunen overtok drift og vedlikehold av vegbelysningen i 1988.
1990 og 1991
Per Lindstadhagen ble valgt til formann i 1990 og han ble gjenvalgt i 1991.
I 1990 ryddet elevene ved Grymyr skole vegen fra Elvetangen til Foss. Vestre Gran Vel ryddet ved Skutelandet.
I 1991 vanker det skryt til Hadeland E-verk og elever ved Roa Videregående Skole, som fullførte jobben med gatelyset. Kontingenten ble dette året økt til 70 kroner.
1992
Solveig Hvinden ble valgt til formann i vellet.
Det ble etablert arbeidsgruppe for badeplass ved Skutelandet. I denne gruppa satt Svein Bergsrud, Geir Morten Skaarud og Kåre Støen. Badeplassen begynner å ta form.
1993 – 1997
Solveig Hvinden ble gjenvalgt som formann. Hun ble videre gjenvalgt for årene 1994, 1995, 1996 og 1997.
Det avholdes mange fellesmøter med vellet på tomtefeltet i årene 1995 og utover og det meste dreide seg om julegrana. Sammenslåing ble nevnt, men en klausul fra Husbanken var til hinder for det.
i 1996 er det nevnt en logo for vellet i protokollen. Finnes den??
Julegudstjeneste. Ungene møtte i kirken men en gudstjeneste på godt over timen ble i meste laget. Representanter for foreldrene mente varigheten burde halveres og fikk medhold.
1998 og 1999
I 1998 er det ingen formann, men Roar Bråten var nestformann. Vi er usikre på om det ble valgt formann i 1999, men dette året ble Per Arne Monsrud valgt som ny kasserer.
i 1998 ble det tørre svømmebassenget på Grymyr skole en sak og vi vet jo hvordan det gikk med nevnte basseng. Medlemskontingenten ble økt til 80 kroner.
2001
I årsberetningen for dette året kan vi lese at det ble laget ny brygge ved Skutelandet. Det var imponerende dugnadsinteresse og flere enn de som var innkalt møtte.
Dette er så langt vi har en protokoll å forholde oss til.